|
|
|
|
|
|
|
NESTE
ARRANGEMENT:
Se oppslagstavlene
|
|
| Opplysninger
om Kolonihageforbundet |
Hvem
er vi?
Kolonihage
- meningsfylt fritid
De
første kolonihagene vi i dag kjenner til, daterer seg tilbake
til den sene middelalderen. Det ble anlagt det vi i dag vil
kalle dyrkningsparseller for fattigfolket rundt bymurene i
det sentrale Europa.
Disse
skulle ikke bare sørge for kostholdet, men også gi arbeiderne
en meningsfull fritid og bidra til at folk holdt seg unna
vertshuset.
|

Helsebringende fritid og rekreasjon i sosialt fellesskap.
|
|
I Norge har det i mange
århundre eksistert dyrkningsparseller. De lokale dyrkningsparsellene
rundt byene har uten tvil betydd mye for byenes befolkning
gjennom historien. De har hatt stor betydning ikke bare for
befolkningens overlevelsesmuligheter, helse og sosial standard,
men også gitt herskerne strategisk sikkerhet for forsyninger
i urolige tider.
|
Gammel
kolonihagehytte på Sogn i Oslo.
|
Kolonihagene spilte utvilsomt
en viktig rolle for kosthold og fysisk helse for kolonistene
gjennom forrige århundre.
Det er nok hevet over
enhver tvil at hagene var redningen for mange gjennom to kriger
og trange kår etter disse.
|
|
Det er ca 2000 medlemmer
av Norsk Kolonihageforbund (NKHF) her i landet ( 2001). Av
disse er det nær 1050 kolonihageparseller i Oslo. Kolonihager
er et byfenomen og skal ligge midt i sentrale byområder.
I Europa er det for øvrig
ca 3 millioner kolonihageparseller. I Sverige er det ca 36
tusen og i Danmark ca 60 tusen parselleiere.
Formålsparagraf
|
Formål:
I vedtektene for Norsk Kolonihageforbund, vedtatt i november 2000
står det innledningsvis:
§2:
«Forbundet skal arbeide for å fremme koloni- hagesaken, og oppnå
økt forståelse for koloni- hagenes betydning i en helhetlig
bypolitikk. Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn
og øke livskvaliteten for voksne.
|
Fra
Etterstad kolonihager en vinterdag.
|
| De skal være
grønne lunger og levende parker for sine omgivelser».
Norsk Kolonihageforbund
ble stiftet den 13. september 1927 i Trondheim og kan derfor
feire 75 års jubileum i 2002. Medlemmer i Norsk Kolonihageforbund
består av kolonister i medlemshagene eller som direktemedlemmer.
I dag er det i alt 13 Hager
som er medlemmer spredt rundt om i landet fordelt på Sør-, Østlandet
og i Trøndelag. Totalt har Forbundet 2000 medlemmer og de arbeider
aktivt for at de resterende 15 hager skal bli medlemmer.
Det er i tillegg et mål
å arbeide for a etablere flere hager fordelt rundt omkring i
landet.
Norsk Kolonihageforbund
har landsmøter, hvor viktige prioriteringer og vedtak blir fattet.
Et overordnet mål for forbundet er at kolonihagenes eksistens
blir lovregulert
for all fremtid.
|
Fritidsaktiviteter
Fritidsaktiviteter:
Kolonihageoppholdet er ikke bare begrenset til sommerhalvåret.
De fleste kolonihager har dannet særlag, disse aktiviserer medlemmene
innenfor en rekke aktiviteter: |

Helsebringende fritid og rekreasjon i koloni-
og parsellhagenes sosiale fellesskap.
|
bridgeklubber, dameforeninger, ungdomsgrupper,
pensjonistgrupper, skytterlag osv. Disse gruppene holder gjerne
sine aktiviteter også i vinterhalvåret, i kolonihagens eget
forsamlingslokale.
Andre
aktiviteter som finnes rundt om i noen av hagene:
- Barnas
dag
- Sommerfester
- Hobbyklubber
som selger egenproduksjon på for eksempel julemarked
- Loppemarked
Utekafé på søndager - her lager noen kaffe og vafler, og
det blir et sosialt treff for kolonistene og alle som går
en tur forbi
|
|
Høstmarked
på Sogn
har vært en aktivitet
som har samlet mange kolonister for å bidra til salg av hagens
produkter foredlet på ulike måter.
I over en måned før høstmarkedet,
foregår safting og sylting rundt om i de ulike hyttene, samt
at vi samles på kjøkkenet i forsarnlingshuset og tar vare
på gamle tradisjoner.
|
|
| Her lages saft, syltetøy
og mye annet spennende. Her er det noe å lære for de aller fleste.
Bildet til under viser noen av produktene som blir solgt.
|
Hva
kan vi tilby?
Som
kolonist:
Kolonistene opplever et nært nabofellesskap
og tilbud om en rekke aktiviteter. Aktivitetene er forskjellig
fra de ulike hagene, men alle har det til felles at det
er kolonistene selv som tar initiativet.
|

Parselleiere
på Holmlia
|
|
Aktivitetene
varierer også med hensyn til om en skal sitte inne og samle
seg om noen aktiviteter eller om det innebærer å dra på
fellesutflukter av en eller annen form.
Som
nabo:
Kolonihagene
skal være til glede og nytte også for befolkningen rundt
hagene. Naboer knyttet til Kolonihagene er selvskrevne som
turgjester i det som må karakteriseres som åpne parker eller
grønne lunger.
Hagene
er åpne og muligheten for å spasere innenfor hageporten
er en selvsagt rett både naboer og andre kan benytte seg
av i perioden mellom april og oktober, som er Hagens botid.
Naboene kan etter eget forgodtbefinnende ta del i de aktiviteter
som den enkelte hage arranger. Spesielt populært er søndagskafeen.
Mange ønsker å bo sentralt
i byen, og samtidig være i kontakt med naturen og se at
det spirer og gror. I 1992 arrangerte FN en konferanse for
miljø og utvikling, som bragte begrepet «Agenda 21»
inn i den politiske dagligtale.
Agenda 21 krever at
det skal utarbeides handlingsplaner lokalt og sentralt for
det 21 århundre. Handlingsplanen skal nedfelle tiltak for
å fremme aktiviteter mot fornuftig bruk av naturens ressurser
og for å sikre livsgrunnlaget for fremtidens generasjoner.
Ved et aktivt engasjement
kam kolonistene bevare og forbedre det miljø vi er satt
til å forvalte. Fremtidens kolonihager vil utarbeide lokale
agendaer for å sikre miljøet og ha en tydelig miljøprofil,
basert på konkrete tiltak i hver enkelt hage.
|
|
Verdigrunnlaget
Kolonihagene
representerer en grønn organisasjon, med vekt på stell
av grønnsaker og hagevekster. I kolonihagene kan barn
oppleve å leke uten fare for å bli påkjørt og de kan daglig
oppleve å leke fritt og ha gress mellom tærne.
|

Idyll i kolonihagen!
|
|
Kolonihagene
ønsker å gi byfolk et grønt areal hvor det er fritt for
alle å spasere og nyte de fine hagene. Kolonihagene forurenser
ikke, og man er opptatt av å dyrke frukt og grønnsaker
på en miljøvennlig måte.
Kolonihagene
skal være et tilbud for mennesker bosatt i sentrale byområder.
Hensikten er å tilby byfolk en liten hageflekk og et sosialt
fellesskap. Det er et viktig prinsipp at prisnivået på
parsellene holdes på et lavt nivå. Søkere som bor i rekkehus
eller egne villaer blir ikke prioritert. Alle hagene ønsker
spesielt barnefamilier velkommen for å kunne tilby barn
å leke i et grønt og bilfritt miljø.
I
løpet av de siste ca. 40 årene har kolonihagenes rolle
i samfunnet blitt vesentlig endret. Kolonihagene er ikke
lengre nødvendig for livsoppholdet. Det er mer penger
blant folk og de aller fleste har mat i overflod. Mange
vil også være enig i at det er individualismen og egeninteressene
som er i fokus.
Ord
som solidaritet og likeverd er fremmedord for mange og
ses på som gammeldagse og unyttige begreper. Kolonihagebevegelsen
ønsker å være en motkraft mot denne utviklingen ved å
ha miljø og sosialt fellesskap som ledetråder.
|
|
|
Kolonihagebevegelsen
legger vekt på de miljøvennlige sidene av hagebruk, men
er i første rekke en kulturell og sosial bevegelse i samfunnet.
Kolonihagene
holder folk friske lengre. Spesielt mange eldre mennesker
har kolonihagelivet som den eneste muligheten til å kunne
bevege seg utenfor døren og kjenne på frisk luft og få
naboen i tale.
|
|
Ved
å glede seg og se frem til kolonihagelivets gleder, gjør
at mange eldre lettere klarer å komme gjennom isolasjonen
som de mørke vintermånedene innebærer. Konsekvensen av
dette er at de er lengre friske og de holder seg utenom
sykehjemmskøene.
Det
sosiale aspektet og det at naboen snakker med deg og bryr
seg om deg, innebærer at flere mennesker har et sted hvor
de kan føle et fellesskap.
Det
å sitte sammen under et epletre en sen sommerkveld, er
det vi kaller å oppleve den ekte «kolonihageånden». På
denne måten blir kolonihagene helsebot for mange mennesker
og kanskje et av de viktigste helsefremmende tiltak i
dagens samfunn.
(Artikkelen
er tidligere publisert på Norsk kolonihageforbunds
hjemmeside)
|
|
|